Aftenposten skriver i dag om stiftelsen Wayback, tidligere ”Livet Etter Soning”, en stiftelse hvis mål er å hjelpe tidligere straffedømte tilbake til et normalt liv etter endt soning. Kort fortalt har Wayback mottatt nesten 10 millioner kroner i offentlig støtte siden oppstarten i 2002, og Aftenposten stiller spørsmål ved hvorvidt stiftelsen har oppnådd sine mål:
På konkret spørsmål om hvor mange de har hjulpet til et bedre liv etter endt soning, svarer stiftelsen at det er noe de ikke har oversikt over.
Hva har så pengene gått til? Wayback kjører en storstilt kampanje i både TV og radio, samt en rekke bannerannonser på nettsider og boards i byen. Du har kanskje sett dem?
Hovedmålet med kampanjen er å rekruttere flere til å bli være støttespillere for straffedømte som nylig har sluppet ut av fengsel. Kriteriene for å bli fadder er at du må være tidligere straffedømt og i tillegg ha vært ute av fengselet i minimum to år. Vi snakker med andre ord om en målgruppe som utgjør en meget liten andel av Norges befolkning. Kampanjen har utvilsomt kostet mye penger, så hvordan kan en slik storstilt og bred kampanje rettferdiggjøres når målgruppen er så smal?
Det som er viktig for oss er kvalitet, ikke kvantitet. Vi kan ikke si hvor mange vi konkret har hjulpet. Det er heller ikke det vesentlige. For oss er det viktigste at de vi hjelper får et godt og seriøst tilbud. Vi ser at dette virker, sier leder Ole L. Andersen, i Wayback.
Hvordan kan Andersen påstå at kampanjen har vært en suksess uten noen konkrekte tall på konveringsfrekvens, uten å ha noe som lar seg måle? Dette minner om holdningskampanjer fra 90-tallet der man svidde av millioner av kroner uten å ha den fjerneste anelse hvorvidt de fungerte.
Wayback er preget av mye tekst, og man får heller ikke umiddelbart taket på hvorfor man bør bli fadder. Hvis hovedmålet med kampanjen er å rekruttere flere faddere, hvorfor er ikke dette gjenspeilet på nettstedet? De har riktignok et banner for kampanjen sin på forsiden, men denne leder til et kontaktskjema som gir lite informasjon om hvorfor man bør melde sin interesse.
Med en storstilt kampanje i ryggen, burde alt ligge til rette for at Wayback fikk flere faddere. Nettstedet har ingen tydelige calls to action, og de verdiene man har skapt renner ut i sanden. Wayback glemmer altså det siste og viktigste leddet i sin kampanje, nemlig det som fører til at de oppnår sitt mål: Internett.
Du vil kanskje også lese:
- Webdagene 2008: Hvordan utløse (og endre) atferd på nettet
- Brukervennlighet vs. grafisk design – på tide å legge debatten død?
- nav.no - manglende prioritering
- UX Week 2008: Spill deg til salg - reklame som fungerer
- Operaen - kun for den utvalgte elite?
- UI12: Fire metoder for mobil webdesign
- Hva slags evaluering får man for 600 spenn?
- Ruters reisegaranti, vanskelig med vilje?
- UXintensive: Sjekk symptomene du bør unngå - lag en god designstrategi
- Webdagene 2008: Skjemaer som brukerne elsker
Siste innlegg som RSS
Kommentarene dine om nettsiden har absolutt noe for seg, men premisset her blir galt. WayBack har ikke betalt en eneste krone for kampanjen. De ble tildelt en gratis kampanje via Reklame for alvor. Tidligere vinnere er blant annet Natteravnene.
Vinnerbyrået lager kampanjen gratis, mens medier stiller gratis plass til disposisjon. En god film bruker å være viktig her, fordi den da også kan brukes igjen på såkalte “reklamefrie dager”, likeså annonser etc
Reklame for alvor inkluderer ikke en ny nettside. Du kan selvsagt si den burde det. Men all den tid det er reklamebransjen som byr på sin tid, er det ikke naturlig å lage permanente nettsteder. Disse lages svært sjelden i reklamebyråer.
Kanskje “nettbransjen” burde komme på banen og komplettere Reklame for alvor?
Her har jeg tydeligvis ikke gjort god nok research, takk for kommentaren din Karl. Men gratis kampanje eller ei, de verdiene som skapes må tas bedre vare på. Det er fryktelig vanskelig å si hvorvidt kampanjen var en suksess så lenge man ikke har noe som lar seg måle.
Jeg synes ideen din om at nettbransjen bør komme på banen er god, det er noe fremtidige kampanjer av denne typen vil kunne nyte godt av det. Spesielt i kampanjer à la Wayback som fronter sine nettsider i så stor grad i de øvrige mediene vil dette være viktig.
Åpenbart en anledning som Netlife Research og en teknisk leverandør burde benytte seg av?
Ser ikke helt relevansen til Wikipedia-linken…
“Call to Action (CTA) is an organization that advocates for a variety of causes within the Roman Catholic Church.”
Liten vits i å linke nøkkelord når man linker til en helt annen forklaring. Da blir jo poenget kun å bygge linker, og ikke å høyne brukeropplevelsen.
Linken var ikke riktig nei, har fikset den nå. Takk for tipset.
Hyggelig at du tar deg tid til å kommentere vår virksomhet, på godt og vondt, men din kommentar angående vår nettside er vel litt utdatert, eller? Ta en titt og kanskje du vil oppdatere din egen artikkel?
Jeg kan også meddele at en effekt av reklamekampanjen har vært at vi nå åpner avdelinger i flere av de store byene i Norge.
Med hilsen
Richard på WayBack i Oslo