Fullt hus: Jeg har vært på avvenning
Abstinensene rev meg i fillebiter. Jeg har sørget over min tapte venn, rusen. Og da livet begynte å kludre seg til, så holdt det hardt å ikke falle tilbake på gamle vaner. For om de ikke kunne fikse noe som helst, så kunne de i alle fall gi et lite øyeblikks lindring. Nei, jeg snakker kanskje ikke om noe spennende og dramatisk. Allikevel er det nesten litt flaut. For hvem vil vel innrømme avhengighet og svakhet? Skal vi da ikke alle være stappende fulle av integritet og autonomitet?
Nobody else in Ma.gnolia has this bookmark.
