Fullt Hus: En sommerhistorie
1989 Jeg står utenfor blokka og kjenner hatet brenne som lava i meg. Som om jeg var en vulkan på randen av utbrudd. Forbi går intetanende mennesker. Noen ler lekent et sted. Deres verden er fortsatt god. Min verden er død. Blokka jeg står utenfor er et gravkammer. Og inne i dette monsteret av betong og jern ligger restene av alt som døde. Ligger der og råtner som et annet kadaver. Slik det har gjort i noen uker nå. Dette er blokka jeg i starten av mitt nye liv løp ut av med klærne halvveis på og hjerteslagene dundrende i ørene. Uvitende om hvor mye som lå igjen.
Nobody else in Ma.gnolia has this bookmark.
